nettgymnaset

Etter en etterlengtet påskeferie ble huset her invadert av diverse uvelkomne basiller. Og jeg som en ellers lite rastløs person, har til tider følt meg nettopp: svært rastløs! Feber, snørr og ørevondt i skjønn forening. Det å satse på å få gjort husarbeid eller skoleoppgaver med en - tidvis to mammasyke små, kan bekreftes som en umulighet. Aldri før har jeg tilbragt så mye tid på sofaen under teppet, aldri før har jeg vært hes i stemmen av å lese eventyr på eventyr, og aldri før har jeg hatt vondere nakke, som etter at min (vår) seng ble gort om til en felles sykestue på natterstid. Begrepet "full gass" har fått en ny dimensjon etter opplevelsen av en på snart 5 som hadde høy feber, plutselig ble feberfri. Jeg nyter å se en friskere gutt, proppfull av energi. Storesøster syns det har vært helt pyton å være borte fra venner og fritidsaktiviteter. I frykt for å glipp av noe har hun arrangert sin egen treningsleir her på stuegulvet, i sitt eget tempo tilpasset dagsformen. Jeg ser på hennes iherdige innsats med beundrende øyne. Så når jeg tenker etter, ble jeg kanskje ikke så rastløs likevel. Man må vel bare akseptere at alt annet må vente. Jeg nyter tid med dem, selv om jeg mellom slagene selvfølgelig syns det er kjedelig med snørr og gørr. Innholdsrike uker har det uansett vært.

Med to friske tilbake i barnehagen er det bare å gripe fatt - og sette pris på alle hverdagslige sysler, og satse på at man holder seg selv frisk!

Like spennende hvert år; hva barnehagesekken fylles med før påskeferie! Og har man to små, ja da blir det dobbelt opp da. Tror snart vi trenger en ekstra bod..

De siste ukene med lesing har vært tunge nok for min del. Av og til kan jeg kjenne på følelsen av å gi opp disse fagene! Nå har jeg kommet så langt ut i pensum, at jeg føler det ikke er plass til mer i hodet mitt. Hvordan skal jeg klare å huske alt?! Tanken på at alt som gjelder for resultatet, er den ene eksamenen, gjør det ikke særlig bedre.. Hva om jeg får om noe jeg ikke forstår helt? Uflaks.. Men jeg kan jo få et tema jeg syns er ganske greit også - flaks! Heldigvis nærmer det seg Labkurs i kjemi på Sonans, noe som kommer godt med når man tar fagene nettbasert.

Nå er jeg skikkelig klar for fri og familiekos i påsken. Litt lesing blir det nok også, men det gjelder å samle nok pågangsmot til en siste innsats før "skrekkens" måned kommer: MAI! 

Nydelig VÅR som må nytes!

Det å være forelder til barn som nærmer seg skolealder, skal vise seg å by på en uendelig rekke utfordrende spørsmål. Enkelte av dem, vil man helst utsettte å svare på - så langt det lar seg gjøre. Refleksjoner over livet og døden, vår eksistens, hvordan jorden og menneskene er blitt til - er nærmest blitt selvfølgelige temaer rundt middagsbordet. Begreper som Gud, Jesus, religion og naturvitenskap blir forklart på en forenklet  og nøytral måte og man føler man greier seg godt, enn så lenge. Senere kan man finne bilder i bøker, eksempler på internett og forklare litt nærmere. Så kommer vi til det temaet som har skapt hodebry for mange foreldre: forplantingslære.  Det er allerede at par år siden temat først ble tatt opp, litt tidligere enn forventet.  Den gangen "berget" jeg meg i land med å snakke om kjærlighet og følelser, noe som i høy grad ble akseptert (puh!). Men denne forenklede forklaringen har i ettertid ført til vesentlige misforståelser; at unnfangelsen skjer på et følesesmessig plan, utelukkende på grunn av kjærlighet til en annen. "Mamma, jeg skal ALDRI (!) ha kjæreste, for jeg vil ALDRI(!) ha barn. Da skjønner man at man har feilet, og at det er på tide med den "virkelige" praten. Heldigvis har vi internett som oppslagsverk for oss litt større også. Jeg samler litt info, og gode råd om hvordan man skal gå frem. Like nervøs og svettende som i en eksamenssituasjon, prater jeg så godt jeg kan rundt temaet, og ungene er spørrende og avbrytende som en eksaminator,  prestsjonsangsten min slår virkeig inn..  Etter hvert blir spørsmålene færre, og det føles behagelig når de avslutter samtalen "Åja", nærmest i kor. Som om selve reproduksjonen er den mest naturlige tingen i hele verden?! Hm, men de har jo rett. Tror sannelig de lærte meg noe vesentlig i denne situasjonen også.

Kom dere ut folkens. Ingenting er som å oppdage våren på nytt. Sett pris på tusen spørsmål fra barnemunn: - Hvorfor kommer hestehoven først, hvorfor er blåveisen blå - og hvordan vokser hvitveisen opp av bakken? Med naturfagstimene godt i minnet drar jeg like gjerne hele leksa om kjønnet - og ukjønnet pollinering, og satser på at det er bra nok..

...for denne gang

Endelig snart helg! Kun noen timer igjen med lesing, så legger jeg bort bøkene helt til mandag:) Utnytter muligheten og det nydelige været og gjør meg klar for en lunsjdate ute.

med..

..meg selv!

Jeg nyter sol og mitt eget selskap før jeg går på ukens siste økt. Dette har vært en tung leseuke, med mange uløste oppgver og litt for mange ubesvarte spørsmål. Jeg har kjent litt på den upraktiske delen med å være nettstudent. Det å rekke opp hånden og stille oppfølgingsspørsmål undervegs, funker dårlig hjemme ved kjøkkenbordet. Ingen respons og jeg blir sittende med hånden i været, og har nå litt vondt i skulderen... Så håper på ny giv og bedre innsikt i løpet av helgen, sånn helt av seg selv.

Nyt helg, sol og hverandre!

Tok vi våren på forskudd?

 Fortvilelsen var ikke liten da vi våknet til dette på torsdag. Jaja, vi gledet oss over vårfølelsen så lege den varte. Så kan vi jo finne frem skiene igjen.

Denne helgen har vært lesefri og rolig. Solen tittet heldigvis frem igjen, og søndagen ble tilbragt i solveggen hjemme.

Og til stor glede for store og små, dukket et sikkert vårtegn opp

  Helg er ofte forbundet med kos, og hverdagen med arbeid. Nå begynner innspurten mot eksamen. Og jeg tenker lesingen vil ta seg opp når vi nærmer oss april.

Jeg føler jeg begynner å bli ganske dreven i det å ta eksamen som privatist, ettersom jeg har gjort det ganske mange ganger nå. I perioden da jeg gikk hjemme med to små forbedre jeg noen fag - og tok noe nytt. Etter at jeg hadde studert kunsthistorie, begynte jeg med anatomi og fysiologi, noe jeg følte var min sjanger. Jeg skjønte straks at jeg måtte forbedre siste rest også for å være sikker på å komme inn på studier innen ernæring, medisin eller  prof. psykologi på UiO (opptatt av mennesker og helse sa du?) Litt frustrerende, ettersom jeg egentlig har hatt gode karakterer. Men den som har vært i samme situasjon, vet at dette kan være krevende. Jeg har lest noen fag på egenhånd, andre med hjelp i form av privatundervisning og kveldsundervisning. Kabalen har alltid gått opp (selv om han jeg er gift med jobber mye) med hjelp av snille tanter, onkler og besteforeldre. Jeg har ikke hatt noe klart mål om når jeg skal begynne å studere igjen. Vi har vært gjennom et hektisk år, med flytting og nye jobber osv. Men før jul bestemte jeg for at jeg ville "sanke" noen realfagspoeng. Dette har jeg prøvd på egenhånd før, men tok denne gangen kontakt med Sonans. Når det gjelder tyngre fag er det greit å få litt hjelp, for å ikke trekke snittet ned. Tror jeg snart kan skrive en bacheloroppgave i hvordan man får høyest mulig karaktersnitt og poengsum..

Jeg startet opp med med nettstudiet hos Sonans i januar. Og det fungerer ganske enkelt. I utgangspunktet trenger man ikke bøker en gang. Kun internettilgang og en god porsjon struktur og vilje. Ting går ikke av seg selv, fordi om man er elev. Egeninsatsen er VIKTIG!  Jeg har likvel valg å bruke litt penger på noen bøker, som et supplement til nettet. Som nettelev får du din egen side du logger deg inn på, med oversikt over de fagene du skal ta. Du kan "klikke" deg inn på det faget du leser. Du begynner på side en, så blar du deg videre i kurset. Under vegs er det alt fra vanlig tekst, oppgaver og innsendinger. Man får tilbakemeldinger på det man sender inn, noe som er utrolig motiverende. Fagforumet kan man benytte til å stille spørsmål, her har man kontakt med læreren. Man kan også kontakte medelever om man føler at dette er til hjelp. Mange lar seg muligens skremme av det å lese over nett, og syns at dette høres komplisert ut. Det syns jeg også. Men det var det ikke. Man får en nøye innføring første gangen du logger deg på, dessuten er hjelpen kun en telefonsamtale, eller mail unna:)

Det å kunne være fleksibel, er det som er avgjørende for mange når man velger nettstudiet. Jeg setter stor pris på dette. Jeg leser i mitt tempo. En dag kan jeg lese tre - fire timer i strekk, og lært masse, andre dager trenger jeg en pause etter 30 minutter. Og da kan jeg faktisk gjøre det. Men det er viktig at det ikke sklir ut. Noen vil falle for fristelsen; litt for mye fri, sove litt for lenge osv. Derfor tror jeg det er viktig at man har et mål man jobber mot, som det å få studiekompetanse, heve karaktersnittet sitt, eller rett og slett vise at man kan hvis man vil!

Lykke til til alle der ute, som nå etter hvert begynner å kjenne eksamensnervene komme snikende! Blir stresset for stort, finn på noe gøy. Her er min avveksling:

De får meg til å smile og le når jeg trenger å tenke på noe annet enn lesing..

I år som tidligere, er dette dagen for diskusjoner og debatter angående kvinnenes rettigheter og rolle i samfunnet. Begrepet "feminisme" dukker stadig opp, et  begrep som i stor grad ligger til grunn for videre tanker og refleksjoner for mange.

"Feminisme. (av femina), et system av ideer om hva kvinnelighet/femininitet er, om hvordan seksualitet definerer kjønnsidentitet, og om hvordan dette endres..."

                                                                                                                                                                 http://snl.no/feminisme

Jeg skal ikke gå noe nærmere inn på selve definisjonen. På mange (ikke alle) måter har likestillingen kommet langt i Norge. Både kvinnens og mannens roller på hjemmebane og i arbeidslivet er radikalt endret, og vi har stort sett det samme utganspunktet. Menn tar større del i omsorgen for barn, og kvinner tar oftere høyere utdannelse.

Likevel oppfatter dessverre mange ordet "feminist" som et skjellsord i 2012 - ofte med assosiasjon til 70-tallets kvinnebevegelser; "En revolusjonær generasjon klar til kamp med kortklipt hår, uten sminke eller BH". Jeg tror mange tenker sånn. Og dette gjør at man tar avstand fra begrepet. Mange damer liker å sminke - og pynte seg, det får dem til å føle seg vel. Men man trenger ikke gi avkall på sitt engasjement av den grunn! Likestilling bør derfor også dreie seg om samfunnets evne til å akseptere ulike personligheter, gi  større rom for ulikhet og forskjellige interesser. Vi kan ha samme agenda, fordi om vi bruker forskjellige klær, har ulikt hår, bruker sminke eller ei. Vi er like mye kvinner, og vår kvinnelighet er like mye verdt uansett om man har store pupper eller store muskler, farger det grå håret, eller lar det vokse.  I et forsøk på å skape større engasjement, kan det tenkes at vi i Norge bør fokusere mer på begrepene likeverd og aksept? Som en slags fornyelse av den feministiske bevegelsen?

Som mor til ei lita jente, ser jeg henne vokse til, med rak rygg og bein i nesa. Hun gjør alt for å hevde seg med de sterkeste gutta, men hun danser også ballett. Hun har håper og drømmer for fremtiden, per i dag vi hun bli alt fra kardiolog til lagermedarbeider på Rema 1000. Noen av mine ønsker for henne, er at hun skal finne seg selv, være tro mot den hun er - og at samfunnet vil akseptere og respektere det. Jeg håper hun vil få anerkjennelse fra både menn og kvinner for sine preastasjoner, og at det faktum at hun er kvinne, vil spille en ubetydelig rolle. 

Dette er meg, familiemennesket og mine tanker rundt denne spesielle dagen.

Mvh Marte Nikoline, av og til jålete og likevel samfunnsengasjert!

Da var nok en uke forbi, raskere enn at jeg rakk å oppdatere folket.. Men det vil jo faktisk si at jeg (som som oftest) har hatt nok å gjøre. I takt med vårfølelsen kommer selvfølgelig eksamenshysteriet snikende. Jeg har brukt denne uken til å repetere det meste av stoffet jeg så langt har vært gjennom. Utrolig nyttig, altfor mye som blir glemt etter hvert. Ellers har uken gått med til å nyte etterlengtede solstråler og bar sykkelveg.

Denne karen her er ubeskrivelig fornøyd, 4 1/2 år og har sin 3. sesong uten støttehjul. Nå har ha endelig til mors store jubel; kontroll på bremsingen! Etter å ha observert hans vilje og entusiasme på sykkelsetet fratar jeg meg selv herved tittelen som "rosa duracellkanin" og gir den videre til den utømmelige kilden av utholdende energi, Bernhard.

Disse to har for første gang husket sin egen bryllupsdag, sånn helt på egenhånd, for første gang på 6 år..

Hurra! En del glede i det også:)

Det å være familiemenneske/deltidsansatt/student i 2012 kan til tider sammenliknes med å være en rosa duracellkanin, med utholdenhet og styrke til å å få gjort en usansynlig lang rekke nødvendige (og noen høyst unødvendige) ting over en litt for kort tidsperiode. Man starter dagen hardt. Bolledeigen er satt, frokosten inntatt og skiene står klare i skisporet, halv ti en søndagsmorgen. Rnuden blir unnagjort i relativt greit tempo, før man kommer hjem til bollerulling, styrketreningsøkt og støvsuging (for 2. gang i helgen) før besøket ankommer 1400.

Så har man gjerne et par - tre nabobarn innom, noen måltider serveres underveis og klesvask skal brettes før kvelden senker seg. Den firbente har levd lenge nok på skituren nå, og er klar for en kveldstur, helst en lang en.

Gleden er forøvrig stor over å ha funnet en belyst gangvei, her ute på landet.

Vel hjemme, finner kroppen seg godt til rette i go´stolen, men fortvil ikke; Planene er enda mange... Den blå treningsmatten ligger klar, sånn at jeg skal rekke noen mageøvelser mellom oppgaveløsing og luestrikking.

Avslørt av skjermsparer og benstilling? Ok da - jeg sovna visst. Må bytte batteri. I morgen..

.. utenom disse da, som gir en god start på nok en uke med lesing.

Etter hvert som ukene går, føler jeg at jeg stresser litt. Jeg kjenner litt på det at det ikke er nok å komme seg gjennom stoffet og bestå en eksamen. Det er litt viktig å få en god karakter, som ikke trekker snittet ned... Jeg er litt usikker på hvilke eksamener jeg tar til våren, men i allefall det faget jeg har kommet lengst med og føler jeg forstår best; Kjemi. Til min store forundring. Men med god veiledning av lærere på Sonans og opplegget  de har lagt opp, holde jeg fortsatt motet oppe:)

Det var et lite avbrekk fra realfagenes verden. Skal prøve å lese litt effektivt nå, for å nyte det deilige været litt senere, på denne måten kanskje:

I en ellers travel hverdag, er det ekstra stas å kle seg ut en torsdags morgen, for å feire karneval i barnehagen. Førstemann var oppe kvart på seks, sånn bare for å være sikker på at vi skulle rekke å finne frem kostymet, mens nummer to ville egentlig ikke stå opp i det hele tatt. Men ved samarbeid og godt humør  fikk gjort alt til rett tid, tross tunge øyelokk og støle lår. Og for en gangs skyld var vi i rute og klar for avgang til barnehagens frokost klokken 0830. I det jeg knepper igjen siste knapper på 4-åringens jakke spør han meg: - Kan jeg få en ny mamma? - Å?! svarer jeg, lettere forvirret. Han er jo vanligvis skikkelig mammagutt. - Ja, en som er litt penere en deg? - Jaha, sier jeg, og vet egentlig ikke helt hva jeg skal svare. - En dame som bruker kåpe kanskje, sier han og gransker antrekket mitt. Jeg overser den siste kommentaren og gjør oss klar til å gå. På vei ut døren, sørger jeg for å rive med meg tørkestativet og skremme livet av den firbente som smetter mellom bena våre og setter på sprang. Og jeg etter. Treningsøkten startet visst tidligere enn planlagt. Vi skjønner straks at vi ikke rekker frokosten i barnehagen likvel, så matpakken bir inntatt  mens barna holder vakt på trappen og jeg løper den vanlige runden på jakt etter bikkja. 

Det gikk bra. Og egentlig tror Bernard syns det passet bra at mamma hadde lånt pappa sitt halvgamle NTG-treningstøy akurat i dag. - Du løper skikkelig fort mamma, flaks at du hadde på trenigsklær, dessuten kan du heller ha på kåpe når du henter meg..

Er det nå man skal ha den praten om at det er det indre som teller?